Forteller og synsvinkel

"Og da var det som om hjertet mitt ble helt knust. Ansiktet mitt falt sammen, selvbeherskelsen raknet, og jeg holdt hardt rundt ham og sluttet å bry meg om at han kunne kjenne at jeg skalv og hulket, for sorgen overveldet meg." (side 484)

Dette sitatet fra boka viser tydelig at teksten fortelles med en personal synsvinkel. Hele handlingen ses gjennom en person som befinner seg i fortellingen, altså en jeg-person. Dette resulterer i at det er denne personens tanker og følelser som vi får et direkte innblikk i, og dermed best forhold og mest medfølelse med. Andres kroppsspråk og følelser blir også nevnt, men de blir beskrevet av jeg-personen. Dette gjør at man må være mer kritisk, og huske at man ikke kan vite 100% sikkert om jeg-personens oppfatninger er riktige.

Det er stort sett Lou denne boka dreier seg og, og dermed hun som er jeg-personen gjennom brorparten av handlingen. Men forfatteren har i denne fortellingen tatt i bruk en liten vri. Det er nemlig enkelte kapitler spredt utover i boka hvor synsvinkelen ligger hos andre personer i teksten (som Will, Treena, Mr. og Mrs Traynor). I disse kapitlene er det disse som er jeg-personene.Dette tilfører noe ekstra til handlingen, og gjør boka mer variert. Når  forfatterne gir disse ulike perspektivene, får leseren mer bakgrunnsinformasjon. Vi kommer inn i hodet på andre personer, og får i stor grad bekreftet Lous betraktninger. Det gir både mer dybde og variasjon til fortellingen, noe som gjør at dette er et virkemiddelet som tilfører noe ekstra.

 Personlig liker jeg den personale synsvinkelen veldig godt, da man får et godt forhold til "hovedpersonen", og kan følge dens følelser gjennom hele boka. I dette tilfellet, får man også innblikk hos flere enn bare en person, og det synes jeg tilfører teksten en bra variasjon. 

KILDER:
Bildet: http://www.annefrederiksen.dk/Dansk/Skrop/Basisskrivekursus/Synsvinkel.html (8/2 2017 16.35)