Vurdering av boka

Jeg hadde hørt mye bra om Et helt halvt år før jeg startet å lese den, og forventningene var derfor forholdsvis høye. Boka levde opp til forhåpningene. Dette var med andre ord en veldig bra bok, med mye bra tematikk. Jeg gledet meg hver dag til å lese mer av den, og selv om det er en lang bok på 500 sider, føltes den overraskende kjapp å lese gjennom. Dette er veldig positivt, og viser forfatterens gode formidlingsevne.

Jeg ble grepet av måten fortellingen ble fortalt på; morsom, sarkastisk, men samtidig alvorlig og litt ekkel. Måten man blir tatt med på reisen til Lou og Will, deres følelser og konflikter, gjør at man virkelig blir oppslukt og revet med. Man lever seg inn i deres lille univers, og utvikler et medfølende forhold til dem begge(selv om handlingen stort sett er beskrevet med Lou som jeg-person). Dette er altså en kjærlighetshistorie av de sjeldne, som inneholder så mye mer enn forelskelse og kyssing. Det er en sjarmklump av en roman som er ekstremt medrivende og gripende, og det er dette jeg virkelig falt for da jeg leste boka.

Til slutt er det anbefalingene. Jeg vil helt klart anbefale denne boka, men ikke til alle aldre. Målgruppen er nok i hovedsak jenter i aldersgruppen 13 år og oppover. Det er ikke en udelt lettlest bok, da den har mye tekst og kanskje litt innviklede tema. Men, er du stor nok, er det en fortelling som vil tilføre mye glede og ulike tanker. Jeg tror også at gutter vil ha glede av å lese denne boka, selv om kjærlighet kanskje ikke er en tematikk som de blir tiltrukket av.
Et helt halvt år er kort oppsummert en utrolig følelsesladet bok, med viktig tematikk. Så hva kan man lære? Jo, ha ydmykhet og respekt for mennesker i en annen livssituasjon og at man må våge å satse på kjærligheten selv om man vet at den ikke vil kunne vare....

KILDER:
Bildet: http://bok365.no/artikkel/pa-vei-til-filmduken/#.WJ25nzs1_IU (8/2 2017 16.40)

Tema(budskap)

Et helt halvt år er ikke bare en overfladisk kjærlighetshistorie, men faktisk en bok vi kan lære mye av, og som får oss til å tenke. Den har en dybde, og tar opp sjeldent omtalte tema som er nyttig for oss å reflektere rundt.

Som nevnt i første innlegg, har denne boka mange tema, og det er dermed mye man kan lære. Det som gjorde størst inntrykk på meg, og som jeg tror er hoved-tematikken i boka, er hvordan det kastes lys på dette med aktiv dødshjelp. Jeg innser at dette er noe jeg har null kunnskap om, fordi det aldri egentlig har blitt snakket om i noen situasjon jeg har vært i. Gjennom handlingen, får boka fram hva slags tanker som egentlig står bak en slik avgjørelse, og hva slags påvirkningskraft det har på folk rundt. Jeg tror at forfatteren vil formidle at avgjørelsen om å ty til aktiv dødshjelp, og ville ta sitt eget liv, faktisk er greit i noen situasjoner, Det er ikke alltid så skremmende og forferdelig tragisk som man kanskje kan tenke at det er. Har personen for eksempel blitt veldig syk og redusert, er det i noen tilfeller best å få livet avsluttet. Forfatteren klarer å ufarliggjøre temaet i noe grad.

Men sammen med budskapet om aktiv dødshjelp, følger det samtidig med et annet. Det at man ikke skal dømme beslutningene folk tar. Will representerer seg selv og ingen annen. Han føler at livet i rullestol ikke er hans liv, og han velger dermed å avslutte det. Det kommer tydelig fram at alle rundt ham er sterkt uenig i hans mening, og prøver å få ham til å ombestemme seg. I slike tilfeller skal man isteden vise respekt for andres valg, og prøve å godta. Forfatteren får fram at det til syvende og sist bare er hver enkelt person som har krav på å bestemme på hva de vil gjøre med livet sitt.

Jeg vil si at dette budskapet er en måte for forfatteren å gi en kommentar til sin tid. Aktiv dødshjelp er, som sagt, et konfliktfullt tema i dagens samfunn, og det er mange som har sterke meninger i mot det. Gjennom denne boka får forfatteren fram historien til personen som etterlyser aktiv dødshjelp, og man ser at det er gode grunner for et slikt ønske. En utførelse av en den type etterspørsel er ikke mord, men tvert i mot en lettelse og en nødvendighet for personen. Forfatteren får dette tydelig fram, og det er et modig, men nødvendig budskap å gi. Selv om aktiv dødshjelp ikke nødvendigvis er svaret i alle situasjoner, kan folk i dagens samfunn ha godt av å få et innblikk i hva det faktisk dreier seg om.

KILDER:
Bildet: http://gaulfresh.com/nafsiyah/your-life-you-choice (10/2 2017 13.57)

Skrivemåte og språklige virkemidler

"Følsom,oppriktig, og jeg kunne virkelig håpe på å si intelligent. Jeg prøver å skape karakterer som er ordentlig sammensatte, og så stoler jeg på at leseren finner ut resten selv!" -Jojo Moyes om sin egen skrivestil.

Jeg kan si meg enig med forfatterens utsagn. Hun skriver på en måte som griper leseren. Gjennom bruk av ulike språklige virkemidler, maler hun bilder med sine ord:

For det første er det brukt en del skildringer i boka, spesielt personskildringer. "En kraftig bygd mann, med hvit krageløs kittel..."(side 48), og "...langt hår slengt bak skulderen, indigofargede jeans, T-skjorter stramme nok til å vise frem sylslanke midjer og faste pupper."(side 213),  er to eksempler på dette. Man får ulike beskrivelser av utseende til karakterene. Dette gjør det lettere for leseren å danne seg bilder i hodet, og karakterene blir mer levende. Når man greier å se personene for seg på denne måten får man et nærmere forhold til karakterene. Fortellingen oppleves levende og mer ekte.

Metaforer og sammenlikninger er også brukt av forfatteren som beskrivelser: "Varmen slo i mot meg som en airbag."(side14), "Stemmen min skar gjennom stillheten.", og "tilfredsstillheten ved å se ting som lever, gløder, fanget av sin egen flyktige skjønnhet."(side 148).  Slike beskrivelse, hvor språket brukes på ny måte, må man stoppe opp og tenke litt ekstra over det man leser. Det gjør boka mye mer variert og interessant. Den griper leseren lettere, og det er slike virkemidler som gjør at boka oppleves mer levende.

Når det kommer til skrivestilen, er denne ganske moderne, og passende for vår tid. Det er tatt i bruk en del muntlig språk, som for eksempel "herregud", "dritkult" og "jah". Forfatterne bruker også stort sett et hverdagslig språk, altså et som likner det vi bruker. Dette gjør det uformelt. Leseren klarer da lettere å forholde seg til teksten, og den oppleves mer aktuell. Hadde språket vært veldig ulikt det leseren er vandt til, ville det blitt skapt en større avstand til boka og dens handling.

Et helt halvt år er en forholdsvis muntlig bok. Det er flittig bruk av direkte tale og dialog. Men, dette, godt blandet med mye fortellestemme, skaper en bok med god variasjon mellom både muntlig språk og fortellende stemme. Det er viktig med slike vekslinger. Det muntlige språket får leseren til å føle seg delaktig i handlingen. Det skaper en nærhet. Den fortellende stemmen gir et innblikk i personens tanker og følelser, og teksten får en større dybde mens leseren får en bedre oversikt. Resultatet er en spennende, variert og interessant handling.  

KILDER:
https://www.writing.ie/special-guests/me-before-you-jojo-moyes/ (10/2 2017 13.19)

Forteller og synsvinkel

"Og da var det som om hjertet mitt ble helt knust. Ansiktet mitt falt sammen, selvbeherskelsen raknet, og jeg holdt hardt rundt ham og sluttet å bry meg om at han kunne kjenne at jeg skalv og hulket, for sorgen overveldet meg." (side 484)

Dette sitatet fra boka viser tydelig at teksten fortelles med en personal synsvinkel. Hele handlingen ses gjennom en person som befinner seg i fortellingen, altså en jeg-person. Dette resulterer i at det er denne personens tanker og følelser som vi får et direkte innblikk i, og dermed best forhold og mest medfølelse med. Andres kroppsspråk og følelser blir også nevnt, men de blir beskrevet av jeg-personen. Dette gjør at man må være mer kritisk, og huske at man ikke kan vite 100% sikkert om jeg-personens oppfatninger er riktige.

Det er stort sett Lou denne boka dreier seg og, og dermed hun som er jeg-personen gjennom brorparten av handlingen. Men forfatteren har i denne fortellingen tatt i bruk en liten vri. Det er nemlig enkelte kapitler spredt utover i boka hvor synsvinkelen ligger hos andre personer i teksten (som Will, Treena, Mr. og Mrs Traynor). I disse kapitlene er det disse som er jeg-personene.Dette tilfører noe ekstra til handlingen, og gjør boka mer variert. Når  forfatterne gir disse ulike perspektivene, får leseren mer bakgrunnsinformasjon. Vi kommer inn i hodet på andre personer, og får i stor grad bekreftet Lous betraktninger. Det gir både mer dybde og variasjon til fortellingen, noe som gjør at dette er et virkemiddelet som tilfører noe ekstra.

 Personlig liker jeg den personale synsvinkelen veldig godt, da man får et godt forhold til "hovedpersonen", og kan følge dens følelser gjennom hele boka. I dette tilfellet, får man også innblikk hos flere enn bare en person, og det synes jeg tilfører teksten en bra variasjon. 

KILDER:
Bildet: http://www.annefrederiksen.dk/Dansk/Skrop/Basisskrivekursus/Synsvinkel.html (8/2 2017 16.35)

Karakterer

De viktigste personene: Louisa Clark og Will Traynor
Andre viktige: Mr og Mrs Traynor, Nathan, Patrick, Treena og Louisas mor og far.

Alle disse personene er i større og mindre grad viktige for fortellingens handling. Noen står i mer fokus enn andre, men leseren får et forhold til alle de nevnte karakterene på ulike måter. I dette innlegget har jeg valgt å gå dypest inn på de to viktigste karakterene, mens de andre er beskrevet for å vise deres plass i fortellingen.

Vi lærer å kjenne hovedpersonene i boka gjennom både direkte og indirekte personskildringer. De direkte personskildringene forklarer trekk, utseende, personlighet osv. rett ut. Vi har da klare opplysninger å forholde oss til, og det er lett å se for seg personen. De indirekte personskildringene derimot, er annerledes. Her blir personene beskrevet på andre måter enn å bare si det sånn som det er. Isteden brukes blant annet metaforer. Dette fører til at leseren mer må tolke hvordan personen er, samtidig som det også kan være lettere å danne seg et mer levende bilde.

Louisa Clark
"Jeg er liten og mørkhåret og har, ifølge faren min, et ansikt som en alv." , "Jeg er ingen grå mus, men jeg tror ikke noen kommer til å kalle meg vakker noen gang" (side 30)

Louisa er beskrevet som ei kreativ, talentfull, morsom, litt annerledes jente, men også som ei som undervurderer sine egne evner, og derfor har får ambisjoner. Komfort-sonen hennes ligger hjemme hos foreldrene sine innenfor byens grenser. Når hun ikke er på jobb, er det stort sett hos dem hun oppholder seg. Lou, som hun også kalles, kjennetegnes for sin lekne stil og svakhet for rare sko. Dette er til hennes familie og kjæreste store frustrasjon.

Lou er en rund karakter, og viser mye følelser fra første stund. Hun kan både være glad og sprudlende, deppa og lei seg, eller oppgitt og sint. Hennes humør avhenger av situasjonen, og hun fremstår derfor som en real person med mye liv. Hun er er en god person, som har et godt forhold til de hun omgås med. Jeg opplever at Lou er en dynamisk karakter. Hun starter, som sagt, som ei jente med få ambisjoner, og  uten lysten til å "pushe" grenser. Mot slutten av boka derimot, har det skjedd noe. Etter Wills død, har Lous tankegang forandret seg, og hun reiser bort for å utforske nye deler av verden. Hun utvikler seg dermed fra en usikker og redd, til en mer fryktløs person. Leseren ser på denne måten hvilken effekt et forhold likt Lou og Wills kan ha på en person.

Will Traynor
"Jeg jobbet taust og studerte ansiktet til Will Traynor mens jeg holdt på; linjene som løp ned mot munnvikene hans, og som virket for dype for alderen." , "Jeg så de fiolette skyggene som fortalte om utallige netter med tapt søvn, furen mellom øyebrynene som vitnet om taus smerte." (side 137)

Ved første møte får man inntrykk av at Will er en bitter, sint og gretten mann. Det er tydelig at han er sterkt preget psykisk av lammelse han har fra livet og ned(også åpnebart fysisk preget). Ulykken han ble utsatt for har gjort ham deprimert og lei av livet. Han slipper ingen inn på seg, og ser ingen lys i enden av tunnelen. Dette gjør at han i starten oppleves som en flat karakter, uten andre følelser enn sinne. Vi får da heller ikke noe godt forhold til han, ei heller en spesiell medfølelse med karakteren.(selv om han sitter i rullestol)

Men,Will er også en dynamisk karakter. Lous tilstedeværelse gjør noe med hans vesen, og hennes sprudlene humør og evne til å kommunisere med folk rører noe i Will. Han blir gradvis betatt av jenta, og sinnstilstanden forandrer seg i takt med dette. Han blir mer avslappet, og i bedre humør. Lou får ham inn i situasjoner som gir ham lyspunkt i livet. Will våger etterhvert å vise at han både har sterke og sårbare sider, og utvikles dermed til en rund karakter. Denne dynamikken fra bitter og sur, til morsom og mer positiv, er en tydelig karakterutvikling som det er spennende å følge med på.

Camilla Clark

Camilla Clark er Wills mor, og det er hun som ansetter Lou for å "passe" på Will.
Hun framstår som kald, overlegen og usympatisk, men man forstår at hun innerst inne er en følsom og sårbar person. Selv om hun holder seg streng og behersket i en hver situasjon, skjønner man at hun egentlig er livredd for Will,og vil gjøre alt i sin makt for å hjelpe han.

Stephen Traynor

Stephen er Wills far. Han er også ganske følelsesløs, og oppfører seg litt likegyldig. Innerst inne har han blitt veldig rystet av ulykken til sin sønn, men dette har ført til at han har trukket seg tilbake. Forholdet til Will er ikke lenger bra. Samtidig fører hans mange affærer med andre kvinner til at han og hans kone, Camilla, ikke lenger er på samme bølgelengde.

Josie Clark

Josie Clark er Lous mor. Hun er snill, varm, lidenskapelig, og tar morsrollen seriøst. Dagene brukes på å jobbe i hjemmet, og ta seg av sine barn og barnebarn. Hun er veldig beskyttende ovenfor sine døtre, og har også et veldig godt forhold til dem. Hennes varme, men ikke veldig jålete, personlighet, viser en real og snill mor.

Bernard Clark

Bernard er Lous far. Han har en veldig sarkastisk humor, og liker å gjøre narr av sine barn, selv om han egentlig elsker dem av hele sitt hjerte. Det å ta vare på familien sin er veldig viktig for han, og det at han mister jobben i løpet av boka preger han derfor mye. Han framstår som en god far med godt humor og et godt hjerte.

Treena Clark

Treena er Lous søster. Hun er englebarnet i familien, med gode resultater fra skolen, og er suksessfull i alt hun gjør. Da hun uventet fikk sin sønn, Thomas, måtte hun droppe ut av skolen. Halvveis i boka, tar hun opp studiene igjen. Lou har alltid ligget i skyggen av søsteren sin, men de to har, når alt komme til alt, et godt søskenforhold. Treena oppfattes som en direkte og selvsikker person med mye omsorg for familien sin.

Patrick

Patrick er Lous kjæreste. De har vært sammen i mange år, men han har nylig blitt helt hekta på trening og sunt kosthold, noe som tar opp det meste av tiden hans. Lou blir ofte nedprioritert. Patrick er snill og høflig når han bestemmer seg for det, men han oppleves stort sett som ganske egoistisk. Når han etterhvert er vitne til den gode kontakten mellom Lou og Will blir han sjalu, og forholdet mellom han og Lou begynner å slite.

KILDER:
Bilde 1: https://no.pinterest.com/pin/499266308672198056/ (10/2 2017 12.52)
Bilde 2: http://religionnews.com/2016/06/07/how-me-before-you-promotes-an-ableist-agenda/ (10/2 2017 12.50)
Bilde 3: https://www.youtube.com/watch?v=fNG207eT89o (10/2 2017 12.53)
Bilde 4: https://www.youtube.com/watch?v=nSCrIA0AkBs (10/2 2017 12.54)
Bilde 5: https://moviepilot.com/posts/3936095 (10/2 2017 12.55)
Bilde 6: https://moviepilot.com/posts/3936095 (10/2 2017 12.56)
Bilde 7: http://www.popsugar.com/entertainment/photo-gallery/41525879/image/41525889/Treena-Isnt-Selfish (10/2 2017 12.57)
Bilde 8: http://thefilmgeekguy.blogspot.no/2016/05/harry-potters-matthew-lewis-now-jealous-boyfriend-in-me-before-you.html (10/2 2017 12.58)

Handling og kronologi

(Det kan komme avsløringer i dette innlegget!)

Handling:
Lou Clark er 26 år, og er nettopp blitt arbeidsløs. Hun søker ny jobb, og blir ansatt i 6 måneder for å ta seg av Will, en 33år gammel mann som er blitt lam etter en ulykke i trafikken. Han er bitter, sint og gretten, og slipper ingen til. Lou derimot, er glad, positiv, fargerik og full av sarkasme. De blir bedre og bedre kjent, og det utvikler seg et sterkt bånd og sterke følelser mellom dem. Men, Lou får etterhvert vite at Will ønsker å ta sitt eget liv, grunnet alle hans fysiske plager, og hans begrensing til å gjøre noe ut av tilværelsen. Han har kun lovet foreldrene sine 6 måneder før dette skal skje.

Handlingsrekkefølge:
Et helt halvt år har en kronologisk handlingsrekkefølge, og følger dermed tidslinjen. Boka inneholder litt retrospeksjon, hvor fortiden til spesielt Lou blir rullet opp. Dette resulterer i at vi etter hvert får svar på hvorfor hun er som hun er. Men, det legges ikke mye vekt på tilbakeblikk, og ved at hendelsene hovedsakelig blir fortalt i den rekkefølgen de skjer, er det lettere for leseren å henge med. Det er altså enkelt å følge handlingsforløpet i romanen.

Spenningsmoment:

"Den første gangen Will fortalte meg hva han ønsket, måtte han si det to ganger, for jeg trodde ikke at jeg kunne ha hørt riktig den første gangen. Jeg forholdt meg ganske rolig da jeg skjønte hva det var han foreslo, men sa til ham at det var helt absurd, og marsjerte ut av rommet. Det er en urettferdig fordel man har, det å kunne gå vekk fra en mann som sitter i rullestol. Mellom annekset og hovedhuset er det to trappetrinn, og uten Nathans hjelp klarte han ikke å forsere dem. Jeg lukket døren til annekset og sto i gangen hos meg selv mens ordene min sønn rolig hadde uttalt, fremdeles runget i ørene mine. 
Jeg tror ikke jeg beveget meg på en halvtime." (side 151)

Dette sitatet gir en indikasjon på spenningsmomentet i boka, og viser at handlingen ikke er drevet av nervepirrende spenning. Boka påvirker mer tankene til leseren, og den er bygget opp på en måte som allikevel gjør at man aldri kjeder seg. Et helt halvt år har nemlig en ekkel, uvant og ganske sjokkerende konflikt som nok er noe tabubelagt i dagens samfunn; aktiv dødshjelp.

Boka starter rolig, og bygger seg opp etterhevert som handlingen utvikler seg. Selv om den til tider kan oppleves litt stillestående, er den hele tiden full av både morsomme, romantiske, alvorlige og skremmende samtaler, hendelser og øyeblikk. Lou og Will utveksler dype hemmeligheter, ironiske kommentarer, vitser, hobbyer, vaner og interesser. Vi følger utviklingen i deres forhold, som er en berg og dalbane i seg selv, samtidig som man etterhvert begynner å innse den mørke hemmeligheten Will og familien hans bærer på. Vendepunktet i handlingen er da man får vite at Will vil ta sitt eget liv, og resten av handlingen blir preget av denne informasjonen. Man blir urolig og anspent. Det er dette som er spenningsmomentet, og klimakset er da det verst tenkelige til slutt skjer. Lou klarer nemlig ikke å få Will til å forandre mening om et liv i rullestol. En slik sjokkerende og tragisk slutt preger leseren, og gjør at man ikke glemmer boka med det første. Det er et virkemiddel som setter i gang tanker, samtidig som at eventuelle budskap lettere setter seg.

Selv om slutten i utgangspunktet er veldig trist, klarer forfatteren samtidig å formidle det hele på en måte som gir deg en god følelse. Man sitter kort oppsummert igjen med lysten til og både ville le og gråte, og det er det som er så unikt med denne bokas komposisjon og skrivemåte.

KILDER:
Bildet: http://fritanke.no/debatt/vi-ma-ta-debatten-om-aktiv-dodshjelp/19.8726 (8/2 2017 16.30)

Presentasjon av boka

Et helt halvt år er en samtidsroman som har blitt veldig populær nå, både i form av bok og film. Personlig har jeg verken lest eller sett den fra før, men jeg har hørt mye bra om fortellingen, og ser derfor fram til å lese den og anmelde den her. Foreløpig kommer bare en kort presentasjon:

Jojo Moyes er dama som skrev denne boka. Hun er en britisk journalist og romanforfatter, født 4.august 1969. Hennes egentlige navn er Pauline Sara Jo Moyes Arthur, og hun jobbet i pressen før hun debuterte som romanforfatter i 2002. Det var ikke før hun ga ut Et helt halvt år i 2012 at hun fikk sitt gjennombrudd. Den ble nemlig en internasjonal suksess.

Her er noen lovende anmeldelser:

"Da jeg var ferdig med denne romanen, ønsket jeg ikke å anmelde den. Jeg ønsket å lese den på nytt."-New York Times

"Rørende, morsom, medrivende og gripende-en sjarmklump av en roman."-VG

Årsaken til disse gode anmeldelsene og den fantastiske mottakelsen, kan ha noe med at sjanger og tema i boka griper leseren ved å være aktuelle og tankevekkende. I denne kjærlighetshistorien finnes det nemlig flere viktige, og sterke tema:
det er innsiden som teller, kjærlighet er kraftfullt, liv og død, sykdom og det å være annerledes, fryktløshet og aktiv dødshjelp er noen av de mange viktige. Det er altså en sterk og gripende bok, for alle som liker en god og litt vemodig kjærlighetshistorie.


KILDER:
http://bastion.no/bok/et-helt-halvt-ar(19/01 2017 13.00)
http://no.wikipedia.org/wiki/Jojo_Moyes(19/01 2017 13.15)
Bilde 1: http://www.slate.com/articles/arts/books/2015/10/jojo_moyes_after_you_sequel_to_me_before_you_reviewed.html (19/01 2017 13.05)
Bilde 2: http://bastion.no/bok/et-helt-halvt-ar (19/01 2017 13.20)